Vi hadde blitt lovet en tur av skolen her, en slags opplevelsestur, som skulle inngå i semesteravgiften. Skolen skulle dekke bil, drivstoff, sjåfør og guide, og vi skulle selv dekke hotell og mat. Planen var å dra til Tanga og Bagamoyo, og besøke/kjøre gjennom stedene i mellom. Vi startet lørdag ved lunsjtider, kjørte via Chalinze til Tanga. Vi sov i Tanga natt til søndag, og søndag formiddag dro vi for å se på noen Limestonegrotter. Det var veldig spennende, og jeg føler jeg fikk utfordret klaustrofobien min... På det verste måtte vi gå kroket i rygget og kun en i bredden, tipper tunellen var 100-120 cm fra gulv til tak, og 50 cm mellom veggene. Jeg måtte faktisk snu der det ble for ille, mens de andre fortsatte videre innover. Vet ikke helt hva som var verst egentlig, å neste krype gjennom en helt mørk tunell og høre lyden av flaggermus som flakset rundt, eller stå alene, i en grotte, i mørket, og høre stemmene forsvinne lengre og lengre unna. Men men, løsningsorientert som jeg er fant jeg en liten snarvei og fant igjen de andre på egenhånd ved hjelp av lyset fra mobilen min. Flinke guiden som lot meg stå der alene...
Solnedgang sett fra bilen på vei til Tanga.

Den veldig lange sengen på hotellet i Tanga. Fint at både Anna og jeg er 180cm da, i likhet med sengen ;)

Utsikten fra hotellet

Inngangen til Limestone-grotten

Se så trangt det var noen steder!

Flaggermus i "taket"

Vi vil UT!! Hehe... Mest jeg kanskje...

Limestone som blir formet av regnvann som renner inn i grotten.. Der det drypper blir det etter noen tusen år en ny limestone hvis jeg forsto guiden rett...

Limestone-fjell

Toalettet, nais!

Eller ikke så nais... Prøv å treffe... Ååå, good times, good times...

Audun som sitter og ser på en trailer som har kjørt av veien, en av mange... (Sykt mye trafikkuhell her, helt forferdelig...)

On the bumpy road again...

Etter den interessante, dog noe traumatiske grottevandringen dro vi videre mot Pangani. Pangani ligger 1-2 timers kjøring syd for Tanga by, og er kjent for sine fine strender. Vi spise lunsj, en noe-så-inn-i-hampeskauen seig kylling, sjekket inn på nytt hotell og la oss på stranden! Fantistisk deilig strand, helt uten turister og mas, bare oss, solen, sanden og havet!
Ja, vi må lære å spise på nytt når vi kommer hjem...


Det er faktisk en mann som sykler med alt dette... Han skulle bare ha litt gress han her... Kjakan...

We do it McGyver-style...

Fergen fra Pangani til... ehm, et annet sted i Pangani...


Bilen vår på båttur!

Anna og Johanne mot bølgene... Det var litt av en kamp. Endte med ganske mye sand i bikiniene!

Krisitn synes det ikke var spesielt festlig, men Anna, Audun og jeg likte dette skiltet!

Dagen etter satte vi nesen mot Bagamoyo. Guiden vår sa det ville være lurt å kjøre småveier, noe som han hevdet ville spare oss for ca 100 km kjøring, så vi sa ja til det. Han sa at vi kom til å være i Bagamoyo om et par timer senere... (Par timer??) Vi tok først en liten fergetur (type kabelferge uten kabel, eller med usynlig sådan), og kjørte, og kjørte og kjørte... Vi så utrolig mye kult på veien, men tror den turen ble litt for lang for hele gjengen. Vi kjørte 8 timer, ikke fordi det var så himla langt, men fordi vi kjørte på utrolig dårlige veier. Humpetittenvei to the max! (Forresten, når en Toyota Landcruiser treffer en naturlig fartsdump i 70km/t så dier det dunk. Veldig høyt. Og bilen lager rare lyder etterpå.) Vi så som sagt masse spennende på veien, og noe av det var til vår store fornøyelse veibygging/asfaltering/fjerning av hull eller humper. Ute på landbygda gjøres dette for hånd, og vi ble veldig imponert over hvordan folk ofret fingre og tær for å lage nye vei. Vi så også hvordan de nederst på næringskjeden bor, i jordhytter på størrelsen med et gjennomsnittlig norsk klesskap, og hvordan folk lever nærmere døden og naturen enn hva vi noen gang kunne forestilt oss. Vi kan vel alle si at vi fikk litt ”Jappe-Guilt” noen steder. Vi kjørte også gjennom Saadani National Park, en av Tanzanias nyeste nasjonalarker. Vi så ikke så mye dyr, bare bavian og ørn og litt sånn, men veldig mye fin natur.
Slik lever dei der....



I Saadani nasjonalpark, uttørket elveleie...

Her deler man alt, også ananasen ;)


Fremme i Bagamoyo bestemte vi oss for at turens siste natt skulle tilbringes på et litt finere hotell enn de foregående, og vi tok inn på et fint sted som het Millennium Beach hotell, eller noe i den duren. På dette hotellet var det faktisk mulig å spise litt luksusmat, noe vi synes var fryktelig stas. Anna og jeg spiste hamburger! NAM!! Vi koste oss med deilig dusj med trykk i, stor seng, air condition, tv og kald øl.
Sånn så dt ut da vi gikk til frokosten!

Morgenen etter badet vi og solte oss, spiste lunsj og ble hentet av sjåføren og guiden etter mat. Vi fryktet at turen fra Bagamoyo til Morogoro skulle bli like lang som turen dagen før, men turen hjem gikk veldig fint, vi kjørte asfaltvei og var hjemme på 3-4 timer.

Sole meg!! Deilig :D!

Pretty nice!

Her boode vi

Lunsj siste dagen!

Om å gjøre å suge til seg mest mulig sjøluft før man skal tilbake til innlandet...

Noen ble kastet i bagasjerommet på vei hjem, og noen sovnet...

Hjemme igjen etter en lang, men fin tur :)

Alt i alt var det en fantastisk tur. Vi opplevde masse nytt og spennende, fikk sett noen nye steder og badet i havet! For min egen del var det å være langs kysten et høydepunkt i seg selv, deilig med sjøluft og høy luftfuktighet, for å ikke glemme lange, hvite strender, palmer og alt det der. Det som kanskje var litt rart med turen var at både guiden (som forøvrig er en professor på universitetet) og sjåføren hadde med seg hver sin jente. Så på det meste var vi 8 stykker i bilen. Men vi fant ut etter hvert at selv om det kanskje ikke var helt meningen at disse jentene skulle være med, eller at de som hadde dem med kanskje ikke hadde helt lov til det, så var jentene veldig hyggelige og påvirket ikke turen vår så mye.