Tan(in)zan(e)ia

Det var en rolig søndag ettermiddag, Johanne hadde sendt sin søster på bussen til Dar es Salaam, solen skinte og klesvasken hang til tørk. Johanne leste litt skole og satt som sine samboere på rommet sitt og koste seg med et glass juice og funderte over livet i Afrika.

Det begynte å gå mot middagstid og Johanne tenkte med seg selv: "Nå er det 40 minutter til solen går ned, jeg går ut og henter klærne som henger på snoren og lager meg litt mat etterpå, nam, det skal bli godt!" Johanne tok på seg slippersene og gikk bortover gangen og kikket ut gjennom de små gluggene... "Hmm, vasket jeg bare en singlet idag, mon tro? Det er jo det eneste som henger på snora... Nei, det er sikkert bare Kristin om har tatt inn klærne mine..."

Da Johanne kom ut til kjøkkenet så hun til sin store forskrekkelse en mann i enden av hagen. Han bar på alle hagestolene våre, med en kleshaug på toppen!! ÆÆÆÆÆÆÆÆ!!! En million tanker raste gjennom det lille, men overraskende skarpe hodet til Johanne... "What to do? What to do?" Johanne LØP inn på soverommet og hentet Audun og Kristin, sammen løp de tre unge, lovende studentene mot enden av hagen der de fortsatt kunne skimte de røde og hvite plaststolene gjennom hekken... De hylte og skrek etter tyven, men da de kom til enden, sto stolene igjen, mens klærne hadde tyven fått med seg. Kristin, Audun og Johanne sto anpustne øverst i søppelskråningen der tyven hadde løpt ned og så det raslet i buskene... "Akk, han har vel en machete med seg, så å løpe etter er nok ingen vits..." Og de tre studentene gikk tilbake med stolene sine til huset sitt...

Triste og en del klesplagg fattigere satt de tre studentene med tårer i øyene... (eller nei, var med sinte og fulle av adrenalin... men anyways...) Johanne ringte heim til a mor for å spørre om slikt blir dekket av forsikringen, Audun og Kristin sto på utkikk etter en svart liten man iført nyvaskede klær fra Gina Tricot og Anna ringte Landlorden vår, Peter... Peter ankom åstedet kun 27 og et halvt minutt etter ugjærningen ble begått, og kom med gode tips og råd. Johanne sender en stor takk til a mor som alltid er så søt og snill når hennes hysteriske datter ringer fra Afrika! (Takk for tips mor, jeg skal skaffe meg en sånn machete jeg også, tilfelle jeg ligger og soler meg neste gang vi får uinvitert besøk!!!)

Moralen i historien er: Pass på tingene dine. Selvom du er norsk og du har råd til å bo i et hus som har gjerde/murer rundt, så er det ikke alle som ser på det som et hinder. Nordmenn er naive. Tyver er frekke. Rottene i huset virket plutselig ganske harmløse. Sjokolade kan brukes til trøst når man har blitt frastjålet klærne sine.

Hittil er dette ting som vi har mistet fra inni eller utenfor huset:
Diverse klær idag
Minst 6 par sko/sandaler
PC
Internett USB-dings
Digitalkamera
Kortholder med penger og VISA-kort
Et lass med klesklyper
En bøtte
Håndkle
Hageslange
Creme fraiche fra kjøleskapet (Skal vi vedde, det er faktisk sant!!!! Sykt, og på grensen til komisk, men sant!)

Allright, det var dagens og dagens update.. Hehe, tog du an? Vi har det bra, har låst døren og blir inni huset bak låste dører til avreise 4.juli...

Her er hvertfall et bilde av Janicke og meg sammen i Morogoro. I går spiste vi på Oasis og hadde en koselig og smakfull siste middag med indisk mat!